Hverdagssiven

Nå som jeg har vært svært uaktiv over en lengre periode kan jeg bekrefte at en av to hypoteser må være tilfelle:
1) Blogg.no sin statistikk lyver, da sidehenvisningene mine har holdt seg ganske stabile til tross for at jeg ikke har blogget noe.
2) Jeg har noen gale stalkers som popper innom i ny og ne, eller finner gamle innlegg via google.

Jeg vet ikke hva som er verst, men litt koselig er det enn dog.
Da føler jeg meg ikke heeelt glemt.

Gjennom det siste året har jeg fått et par henvendelser der jeg blir spurt om hvorfor jeg ikke skriver lenger, men sannheten er at jeg skriver mer enn før. Tror jeg har nærmere 100 tekster på pc'en som kan brukes som blogginnlegg. Det store spørsmålet er egentlig om jeg har tid til å blogge fremdeles.

Hvordan får DU tid til å blogge?
Kanskje svaret ligger i å spille litt mindre The Sims og heller legge energien i å blogge? Ikke vet jeg.

Vi blogges ^^,
PS. Godt nytt år!

Det å blogge er noe jeg egentlig setter stor pris på, alikvel blir det nedprioritert daglig.

Jeg har ikke tall på hvor mange innlegg jeg har skrevet og slettet igjen siden i sommer da jeg EGENTLIG skulle begynne å blogge igjen. Grunnene er mange....

...vektklubbplanen gikk ikke akkurat etter boka...

...jobbing i England...

...22. juli 2011...
(som kan utdypes mer en annen gang)

...sykemelding...

...en altfor krevende skolehverdag...

Med tanke på at jeg kaller meg hverdagssiven og liksom skal skrive om min virkelighet så har jeg skuffet meg selv og bloggen min litt føler jeg. Det hele kan begrunnes med at jeg ikke lenger vet om jeg vil dele alt med alle på en blogg, og at jeg ikke klarer å bestemme meg for om jeg gjør det offentlig eller i hemmelighet.

Enn dog fins det ingen unnskyldning for at jeg har latt mitt tidligere sterkt eksisterende bloggnavn forsvinne! Jeg går derfor inn i tenkeboksen frem mot nyåret. Må bestemme meg for hvem jeg er og hva jeg vil.

Vi blogges.

Kanskje ^^,

Det har allerede gått to måneder siden sist jeg blogget om medlemskapet mitt i Vektklubben, og jeg har vært medlem i snart tre måneder. Ting har ikke akkurat gått som forventa...

Til tross for at jeg har spist som jeg skal, når jeg skal, trent og ordna så har jeg lagt vesentlig på meg for første gang på et år. Hvordan er dette mulig? Jeg blir så sint!

Først gikk jeg ned 1,3 kg hvilket jeg syntes var helt ok med tanke på at jeg ikke trente da en gang, men siden det har jeg gått opp 4,9 kg, hvilket betyr at jeg nå veier 3,6 kg mer enn da jeg meldte meg inn. Nå vil kanskje noen forsvare vektoppgangen med muskler eller vann, men så mye har jeg ikke trent dessverre og vann drikker jeg alltid mye av. Siden treningen dessuten går i bare core og spinning enn så lenge, så har det ikke blitt så mye muskler av det akkurat heller.

Så til uka skal jeg ta en såkalt body scan for å få alt svart på hvit, og for å gi litt motivasjon til å fortsette. For hvis vekta skal være kranglete mot meg må jeg ha noen litt andre tall å se til også. Sånn at når jeg tar en ny body scan på nyåret en gang kan jeg se hvilke forandringer som har skjedd på innsiden og... I løpet av sommeren skal jeg også manne meg opp til å ta en blodprøve for å sjekke stoffskiftet mitt, men det kan ta litt tid, da jeg er liiivredd legebesøk.

I morra er det tid for en ny treningsøkt, hvilket trengs etter en helg der jeg har spist altfor mye ulovlig mat, men litt godt må man jo unne seg i sommervarmen.

Vi blogges ^^,

At jeg er en stor Disney fan er ingen hemmelighet for de som kjenner meg. Til dags dato setter jeg meg gjerne ned med en god gammel slager, og innimellom slår jeg til med å se en nyere film også. Jeg skal ærlig innrømme at en av hovedgrunnene til at Disney sjarmerer meg er kjekkasene som ofte er med. Hvem kan motstå Prins Eric?

Bilde: lånt fra IMDB.COM

Jeg skulle gjerne vært Ariel i den filmen, og det sier jeg ikke bare fordi jeg alltid har drømt om å kunne synge og puste under vann. Jeg har alltid vært svak for kjekkaser med mørkt hår og blå øyne. At tegnere i tillegg har "kledd av" Disney-karakterene for oss, gjør jo ikke akkurat at man reagerer med avsky heller.

Bilde: kilde ukjent, men kreds til tegneren!

Min teori at vi alle har Disney-karakterer som vi knytter ekstra hardt til våre hjerter. Noen på grunn av minnene som følger med filmene og historiene fra barndommen, andre fordi de kjenner seg igjen i karakterene, eller rett og slett må innrømme at drømmemannen kanskje bare finnes i tegnefilm-versjon.

Har du noen Disneyfilmer og Disney-karakterer som betyr noe for deg? Hvorfor?

Her er noen  av mine, litt tilfeldig valgte, Disney klassikere, og hvorfor de alltid kommer til å ha en spesiell plass i hjertet mitt:

• Den lille havfrue - fordi det var den første Disney Klassikeren jeg fikk, også har jeg allerede nevnt et par grunner like over.
• Tornerose - favorittfilmen til min nå 9 år gamle lillebror da han var liten, og vi har sett den mange ganger sammen. Han syntes den alltid var litt skummel, men ikke så skummel at han ikke turte se den. Minner meg litt om hvordan jeg følte det med Skjønnheten og udyret da jeg var lita.
• Bambi - hvordan kan noen motstå denne historien? Den knuser hjertet mitt hver gang.
• Min bror bjørnen - Phil Collins har tok meg med storm i Tarzan og gjorde det igjen med denne filmen. At historien og moralen i tillegg lager en stor klump i halsen min bare jeg tenker på den er heller ikke noe minus.
• Et kongerike for en lama - en film jeg syntes var utrolig teit da jeg så den for første gang, men etter det har jeg bare blitt mer og mer glad i den. Høydepunktet kom nok allikevel alltid til å være da jeg så den sammen med tre venner hos en dem. De poengterte hvor geniale noen av tingene i den filmen var, og jeg husker vi hadde en strålende kveld. Dere vet hvem dere er!
• Aladdin - fordi den introduserte meg til en magisk verden. Også er jo Jasmin en av mine Disney-heltinner, at det i senere tid viste seg at Jannicke Kruse har stemmen hennes kan forklare mye da hun var et stort idol for meg da jeg var yngre og satte kassettspillleren på full guffe og sang til sangene hennes.
• Oliver og gjengen - fordi jeg alltid relaterte meg med Oliver, eneste jeg manglet var noen som var glad i meg...
• Sjørøverplaneten - har sjarmert meg siden første gangen jeg så den, og sangen I'm still here setter prikken over i'en. At min første kjærlighet (du vet også hvem du er) i tillegg ligner veldig på Jim, er selvfølgelig også en grunn til at denne filmen ble brukt som terapi da jeg hadde kjærlighetssorg.

Vi blogges ^^,

Det har gått over en måned siden sist jeg blogga nå, og du må ikke tro at det har vært fordi jeg ikke har hatt lyst til å skrive ned saker og ting til gud og hvermann, men jeg har rett og slett vært busy med eksamensperiode på skolen. Så da ble det en liten bloggferie, men nå er det skoleferie og blogging står igjen på dagsplanen.

Fredag var jeg ferdig med årets siste eksamen, og det var mildt sagt deilig å kunne legge bort bøkene for en liten stund. Sannheten er at jeg skal lese og skrive en obligatorisk oppgave i sommer for å få litt mindre å gjøre til høsten, så jeg må vel snart finne fram bøkene igjen om jeg skal rekke å skrive den ferdig.

Sommeren er nemlig allerede stappfull av planer. Ikke planer av den spennende sorten er jeg redd. Det er først og fremst jobbing som står på tapeten denne sommeren, men jobbing kan jo også være spennende. Som tidligere nevnt skal jeg jobbe som språkreiseleder i Storbritannia til sommeren, og om snaue to uker skal jeg på kurs i den forbindelse. Blir virkelig spennende! Ellers er planen å jobbe på Utvika Camping (tradisjonen tro) også har jeg selvfølgelig noen vakter på Hønefoss Kino hvor jeg jobber ved siden av skolen og. Blir muligens noen vakter på hotellet jeg jobber på også, men det får jeg ta litt som det kommer...

Ellers har det ikke skjedd noe spennende siden sist egentlig, jeg har endelig fått lest Regines Bok. Det tok meg kanskje lang tid å komme igang med boka, men leste den ut på to dager. Deilig å få en slags "avslutning" på Regine, selvom hun stadig vil dukke opp i tankene mine i mange år fremover.

Nå ser jeg frem til en periode med lite jobbing, gode bøker, fine filmer og forhåpentligvis litt sol før jobbinga begynner for fullt uti juni. Så får jeg ta meg en skikkelig ferie til høsten en gang, og med skikkelig ferie mener jeg en langhelg ett eller annet sted. Noe annet har jeg hverken tid eller råd til!

Vi blogges ^^,

Heisann, nå er det en snau måned siden jeg fortalte dere at jeg reiser på språkreise i jobbsammenheng til sommeren, og i den sammenheng tenkte jeg det var på tide å gi dere en oppdatering.

Sannheten er at jeg ikke vet så veldig mye mer nå enn det jeg gjorde for en måned siden, men jeg vet iallefall at jeg skal på kursing i Oslo i juni. Så det blir veldig spennende tror og håper jeg. Kommer nok til å møte mange fantastiske ledere, bare synd vi kommer til å ha så lite kontakt. Forhåpentligvis treffer jeg noen jeg kommer til å være i kontakt med i Bexhill til sommeren og.

Eller så har jeg mottatt arbeidsinstrukser, arbeidkontrakt og litt diverse papirer jeg må sende inn som en del av ansettelsesprosessen. Så mens jeg spiste en sen frokost idag så leste jeg over papirene, og jeg har fremdeles sommerfugler i magen!

Tror dette kan bli veldig spennende, men kjenner jeg smågruer meg litt og. Jeg skal tross alt ha ansvaret for en gruppe 10-13 åringer et par uker i en helt fremmed by. Ok, nå skal jeg være helt ærlig og innrømme at det ikke er Bexhill jeg egentlig beskymrer meg for, men jeg har surra rundt på Heathrow før. Hovedforskjellen er at de to gangene jeg har vært der før så har jeg hatt med meg nettopp ledere som har guide'a meg trygt gjennom flyplassen, men til sommeren er det jeg som skal guide norske barn gjennom den enorme flyplassen.

Prestasjonsangst? JA!

Heldigvis er det bare å følge strømmen av mennesker når man skal ut av en flyplass, men det er hakket verre når vi skal reise fra Heathrow til Oslo igjen er jeg redd. Forhåpentligvis er vi minst to "voksne" som kan dele på det ansvaret.

Har du vært på språkreise?

Har du vært språkreiseleder?

Har du eventuelt noen forslag til hvordan en språkreiser skal bli "poppis hos kidsa"?

Vi blogges ^^,

Koffein er noe jeg vil ha nå. Koffein er noe jeg trenger nå.

De fleste drikker kaffe for å få i seg koffein.

Jeg liker ikke kaffe.

Mange drikker Cola.

Jeg drikker helst ikke brus.

Da jeg bodde i Preston (UK) spiste jeg Pro Plus koffein piller.

Jeg bor ikke i Preston lenger.

Nå har jeg lyst på Pure Rush. Det kan gi meg et kick.

Butikkene er stengt nå.

Kanskje ta det som et hint om at jeg må hamste Pure Rush i morra?

10-15 sider faglitteratur skal skrives på 24 timer.

Vi blogges ^^,

"...og vi ønsker lykke til"

Kvitredilla er et begrep jeg tror både "gamle" og "unge" kjenner til idag, men kanskje i litt forskjellig grad. Jeg vil anse meg som gammel i denne sammenheng og si at kvitredilla er Disney sin måte å beskrive forelskelse på.

Hvis du ikke er oppvokst med Bambi på kvadrat-tven, men hvis du er oppvokst i den digitaliserte internett-verden derimot, så vil du nok si at kvitredilla er når man er litt vell overivrig på Twitter.

Dette blogginnlegget har med den orginale kvitredillaen å gjøre. Forelskelse.

I Walt Disney filmen Bambi får dyrene kvitredilla om vårene, en "sykdom" som sprer seg fra dyr til dyr. Bambi mister den ene vennen etter den andre, til fordel for det andre kjønn. Bambi syns det hele er tåpelig og bestemmer seg for at han aldri skal få kvitredilla.

Så skjer det. Bambi møter Felin, sin gamle barndomsvenninne, og alt blir forandra. Det blir kvitredilla ved første blikk for de to hvithalehjortene, og de svever rundt på rosa skyer.

(Bilde: http://greenhorz.info/coloring%20book/index.php?level=picture&id=690)

Jeg føler meg litt som Bambi om dagen, bare at jeg også vil ha kvitredilla og er på desperat leting etter min Felin. Eventuelt så er jeg Felin som bare venter på at Bambi skal falle for meg... Syns det er på tide at jeg også får sveve på rosa skyer. Det er jo vår og kvitredillatid!

Flere som har opplevd at det er usedvanlig mange som har blitt smitta av kvitredilla i løpet av de 37 første vårdagene i 2011?

Vi blogges ^^,

Når jeg først har bestemt meg for å blogge litt om mine erfaringer og resultater med Vektklubben, er det kanskje også greit å vite utgangspunktet og målet for denne prosessen?

For å gjøre en lang historie kort så ønsker jeg å gå ned 20 kg på 40 uker (to av dem er allerede over), og på denne måten gå ned 7 trinn på BMI skalaen. Jeg er fullstendig klar over at man skal gi litt blanke i BMI, men jeg syns det er et greit utgangspunkt når man ønsker å gå mye ned i vekt.

Hvis du er interessert i å høre den lengre historien anbefaler jeg deg å lese resten under bildet, hvis ikke kan du avslutte lesinga NU.

(bilde: shareitfitness.wordpress.com)

Den litt lengre historien går ut på å fortelle litt mer om mine motiver, fremgangsmåter og mål.

MOTIV - det er på høy tid å komme i bedre form! Siden jeg kom hjem fra England i juni 2007 har jeg lagt på meg 25 kg etter å først ha gått ned 20 kg det året jeg bodde borte. Den fysiske formen min har aldri vært dårligere og jeg må komme i bedre form både med tanke på meg selv i dagens situasjon, men ikke minst med tanke på fremtiden min.

FREMGANGSMÅTE - den er på en måte tredelt. Nå i første periode (mars/april-juni) skal jeg ha hovedfokus på å sette meg inn i kostholdsrelaterte emner samt Vektklubben, også skal jeg få bytta ut sofafjærmerkene på rumpa med sykkelsetemerke. Kort sagt få oversikt og en pangstart på kostholdet også få unna de første og verste treningsøktene. Andre periode (juni-august) skal kostholdsvanene samkjøres med gode treningsvaner der målet er at kroppen skal vennes til både styrke- og kondisjontrening. Dette blir kanskje den tøffeste perioden da jeg har veldig mange og lange arbeidsdager foran meg de månedene. Så kanskje mye av den treningen vil skje på sykkel til/fra jobb og i skogen bak huset. Tredje periode (august/september-desember/januar) har jeg som mål å gå ned mesteparten av vekta, men periode tre skal også vare helt til sommeren 2012. Også må jeg ta det litt derifra ettersom hvordan utviklinga har vært det siste året. Forhåpentligvis kan jeg konsentrere meg om å holde vekta bare da.

Nå er det sikkert mange som tror at målet er å bli fit til sommersesongen 2012, og det er jo delvis sant, men det er ikke for å sprade rundt på stranda i bikini. Ei av mine beste venninner skal gifte seg Sankthansaften 2012, og da skal jeg ha muligheten til å smette inn i mange forskjellige kjoler uten å tenke altfor mye på valkene mine.

MÅL - er som fortalt i den korte historien å gå ned 20 kg på 40 uker, hvilket betyr at jeg skal bevege meg fra 105 kg og ned til 85 kg. Hvilket jeg vil påstå at er et stort sprang! Og med det målet skal BMI'en min ligge på 28, hvilket også egentlig er for mye, men siden jeg mener at BMI egentlig er noe tull, og at man heller burde konsentrere seg om når man føler seg bra, så bryr jeg meg ikke så mye om det så lenge jeg føler meg som en stjerne når jeg kommer så langt.

Hvis jeg er heldig og flink så kanskje jeg klarer å gjøre som Gudrun (LINK), men 20 kg holder lenge i første omgang for meg, selvom det er bare 1/5 av dagens vekt. Hvis jeg skal være like flink som Gudrun må jeg ned 35 kg, og da er det jo nesten ikke noe igjen av meg!

(Foto: Privat - Meg til venstre med fantastiske Ingvild (som jeg jobber med), jeg ler meg skakk fordi jeg sparka av toppen på søppelbøtta ett sek. før bildet ble tatt.)

Planen var egentlig å ha et helfigur bilde av meg, men nærmeste jeg kom som er under to år gammelt er dette. Kanskje jeg stiller opp på flere helprofilbilder når jeg blir 20 kg lettere... Jeg undres.

Vi blogges ^^,